i 2010 skrev jeg noen tanker om julen på facebook. fikk lyst til å dele dem på nytt i dag.
Gode ord rundt omkring jul…
Karsten Isaksen skriver i sin bok Livsglede for 18. desember:
"Hva vil du erstatte julen med?
Tenk deg denne umulige overskrift i avisene i november:
- Stortinget vedtar å sløyfe julen.
- Etter kort debatt vedtok Stortinget i går og sløyfe julen.
- Flere talere støttet forslaget fra Miljøverndepartementet om nå å nedlegge denne nedslitte
høytid.
- Vi nordmenn har feiret jul uavbrutt i flere hundre år.
- Den har vist liten evne til å fornye seg.
- Kirken har f. eks. gått helt i stå.
- De sier intet nytt.
- Leser stadig de gamle Lukasordene.
- Folk er trolig lei hele greia.
- I år blir det ingen jul.
- I stedet vil skolene få to ekstra feriedager i februar…
Utenkelig, hva vil du erstatte julen med? Det er vel utenkelig … Vi blir rådville. La oss heller se på hva julen kan romme av gode ting som ikke koster penger… Kanskje vi behøver julen, fordi vi er mennesker som fryser i blant , rent åndelig talt…? "
Jeg spurte her en dag elevene mine hva de trodde at julen betydde . De er 9 år disse søte små. De ble helt stille. Inger Johanne, du spør og spør var det som de sa. Jeg så at de prøvde å glede meg ved å gi meg et brukbart svar, men det ble vanskelig for dem. Jeg forklarte så godt jeg kunne at julen betyr at himmel og jord møtes. Det lille barnet i Betlehem er, enten vi tror på det, eller ikke tror på det, et vendepunkt i menneskets historie…
Vi som har levd en stund kan minnes foreldrene våre som moret seg over Leif Rustad og Rolf Kirkvågs mikrofontalenter i femtiåra. Særlig var lørdagskveldens store programtopp :
” Rundtomkring.” Populær! Og da særlig gjennomgangsmelodien: ” Midt inni Studio fins det ingenting, bare Rundtomkring, bare rundtomkring…” Det fins enormt mye rundtomkring jula i disse travle desemberdagene. Ingen tid på året eier en slik stemning, slike tradisjoner, slike forventninger.
Vi som er så heldige å ha de minste i Grunnskolen, kan hver dag i desember se inn i øyne som stråler mot deg i denne tiden. Nå er det bare 9 dager, nå er det bare 8 dager… slik lyder det fra de håpefulle. ”Jeg gleder meg veldig til jul, ” har vi bl. a sunget disse dagene…Da er jeg ganske sikker, alle smiler og nikker…Nå er det ul…”
Vel, dessverre vet vi med sikkerhet at mange gruer seg for og til denne høytiden.Vi liker nok ikke alltid å bli minnet om det, men like fullt er det et faktum. På mitt trinn har vi også i denne adventstiden trukket ” dagens hjertebarn” hver eneste dag. Barnet som blir trukket ut får sitte i
” Godstolen” vendt mot alle de andre elevene. Det blir tent lys og sunget ord fylt av omsorg og varme.Så skal vi alle få si gode ord til den som sitter i stolen.-
- Du er snill.
- Du er grei.
- Du er en god kamerat.
- Du er så flink til å tegne.
- Du er lydig.
- Du er god til å lytte.
- Det er godt å ha deg i klassen vår.
Slik kan de si disse 9- åringene. De har faktisk imponert meg veldig med sine kloke og varme ord. Alle har noe å si. Ingen er tause, eller vet ikke hva de skal si.
Gode ord er gratis, Den som er ” Dagens hjertebarn” , blir spurt om det er godt å høre de gode ordene. Ja, svarer de med et samlet og rolig blikk.
- Tusen takk, sier de , for de gode ordene.
Jeg må si at jeg har lært mye av elevene mine. De har evne til å gi og å ta i mot.
Vi vet alle hva det engelske ord for jul er: Christmas. Deler vi det i to, blir det Christ og mas.
En liten gutt prøvde å kombinere det konkrete med det åndelige. Han laget en brødfjøl til mor til jul. På fjølen var det skrevet med svipenn: ” Ære være Gud i høyden. Denne har jeg laget på sløyden.”
Disse søte små kommer også med konkrete gaver: I mine mange år som lærer gjemmer jeg på utallige gaver. Av en fikk jeg et år et nydelig selvlaget kort med hjertedekorasjoner og gode ønsker til meg om at jeg måtte få en god jull. Av en annen fikk jeg et selvspikket lite juletre som han hadde malt grønt. Han var så stolt, da jeg pakket det opp. Av en tredje fikk jeg hjemmelaget peppermynte med sjokoladedekor. Jeg føler meg privilegert som har et yrke hvor jeg kan oppleve slik varme og gode ting. Og det lærer meg mye om hva som kan glede.
En meget forelsket ung mann kjøpte en gang en neglisjé til sin forlovede til jul.Da gaven ble pakket ut Julaften, sa man: ( Det var i de gode gamle dager hvor bluferdighten enda var en kjent følelse:) " Så flott! Det er da helt for galt! " " Nei, det er ikke så mye gaven, men tanken som ligger bak, " svarte forloveden
Ja, det er ofte ikke selve gaven, men tanken som ligger bak, som er det essensielle. Som jeg nevnte tidligere.: Det er så enormt mye rundtomkring – og slik er det med julen også. Advent og jul gir oss mange muligheter til å dele med hverandre de små nære ting:
- I de hektiske juletider kan det være godt å bli minnet om noen tips jeg leste i en liten bok om gode ord: Om å ta i mot heverandre: ” Du brukte ingen dramatiske fakter, kom ikke med en alvorlig skjennepreken, du lagde ganske enkelt te og hentet kakeboksen.”
Du vet – et lite kort kan lyse opp dagen, hjertet, Universet. Vennlighet kan være et postkort, en telefonsamtale, en blomsterbukett, en takk, en kopp te, en skyss med bilen, et lyttende øre.
En klok mann har sagt: " Ingen god gjerning er noensinne for liten. Den kan forandre dagen for noen. Den kan forandre livet for noen. "
Kanskje julen kan være en fin tid å gi av sin tid- den mest generøse gaven av alle gaver.Vi kan sende for eksempel en e- post, eller sms til en vi ikke har sett på en stund.
- Hvordan har du det?
- Stille latter over en kaffekopp, for latterbrudd under en forestilling.
- Frigjørende eksplosiv latter i baren.
- Takk skal du ha.
- Latter sammen med en venn, setter et menneske fri.
- Vennlighet løfter opp og gir selvtillit og håp.
- Du lærte meg hvordan det føles å motta omsorg.
- Det er den mest fantastiske gaven. De minnene som varer lengst, er folk som var gode.
- Julen handler mer om å gi enn å få… " Når vennskapets lampe lyser kraftig, må du ikke la være å etterfylle olje, ellers vil den snart være utbrent. "
Dette var tanker fra 2010.
Vi er i 2013.
Godt Nytt År!
Kanskje vi sammen med advent - og julepynten vi i disse dager pakker bort, skulle legge et notat om noen av disse tankene.
Det vil jeg gjøre...
Men vi behøver ikke vente til jul...
Det er bare å sette i gang...NÅ <3 <3 <3
lørdag 12. januar 2013
lørdag 5. januar 2013
Første klasse...
Alle husker vi vel da vi begynte på skolen. Husker du din første skoledag ?
Som lærer har jeg alltid tenkt at denne dagen MÅ jeg gjøre ALT riktig. Alt må være lignet opp og forberedt. Disse små , skjønne barna kommer med stjerner i øynene, vakkert kledd, ny ransel og med hånden sin trygt i mors eller fars hånd. Det er et stort skritt for et ungt menneske å begynne på skolen. Barnet har gledet seg i lang tid. Man har vært på skolen og sett seg om. Noe vi som begynte på skolen på 50-tallet overhode ikke fikk anledning til. Vi møtte opp på skolen om våren for å skrives inn, og så var det å møte opp om høsten til skolestart. Men det gikk ofte veldig fint. Selv husker jeg min første skoledag og det første skoleåret veldig godt. Jeg fikk en fantastisk lærer, som vi kalte " frøken. " Hun het Sigrid Slyngstad og var en dyktig og god pedagog. På mange måter er hun mitt forbilde som lærer og i lærerrollen. Hun var alltid rolig og alltid godt forberedt. Hun var tydelig og klar i sine beskjeder. Hun var svært dyktig til å forklare og undervise. Hun var kunnskapsrik. Hun var streng. Hadde hun sagt det, så mente hun det. Hun hadde tenkt gjennom det hun skulle si på forhånd. Hun visste hvor hun ville med oss. Vi følte oss trygge. Vi ble sett. Hun var varm. Og hun snakket alltid pent til oss, selvom hun veiledet oss om vi hadde gjort noe vi ikke burde. Og hun var rettferdig. Vi hadde 100% tillit til henne. Vi stolte på henne. Vi var bare jenter i klassen, flotte og ressurssterke jenter. Jeg kan fortsatt navnene på mange av dem, selvom det er 61 år siden vi møttes for første gang.
Skoletiden går fort. Etter å ha gått det første året på Majorstuen skole, ble vi overflyttet til Oslos flotteste og nyeste skole. Skolen ble innviet i 1952. Fra å komme fra en av Oslos eldste byskoler, begynte jeg på Marienlyst. Heldigvis fulgte " frøken " Sigrid Slyngstad med på lasset...Jeg fikk ha henne som lærer frem til min familie flyttet til Sirdal høsten 1953, men det er en annen historie...
I høst tok jeg en tur til disse gamle traktene, Majorstuen, Marienlyst, Kirkeveien, Frognerparken...og minnene strømmet atter på.
Så til oss lærere: Husk at elevene våre husker sin første skoledag...hele livet...
For et yrke å ha <3 <3 <3
Som lærer har jeg alltid tenkt at denne dagen MÅ jeg gjøre ALT riktig. Alt må være lignet opp og forberedt. Disse små , skjønne barna kommer med stjerner i øynene, vakkert kledd, ny ransel og med hånden sin trygt i mors eller fars hånd. Det er et stort skritt for et ungt menneske å begynne på skolen. Barnet har gledet seg i lang tid. Man har vært på skolen og sett seg om. Noe vi som begynte på skolen på 50-tallet overhode ikke fikk anledning til. Vi møtte opp på skolen om våren for å skrives inn, og så var det å møte opp om høsten til skolestart. Men det gikk ofte veldig fint. Selv husker jeg min første skoledag og det første skoleåret veldig godt. Jeg fikk en fantastisk lærer, som vi kalte " frøken. " Hun het Sigrid Slyngstad og var en dyktig og god pedagog. På mange måter er hun mitt forbilde som lærer og i lærerrollen. Hun var alltid rolig og alltid godt forberedt. Hun var tydelig og klar i sine beskjeder. Hun var svært dyktig til å forklare og undervise. Hun var kunnskapsrik. Hun var streng. Hadde hun sagt det, så mente hun det. Hun hadde tenkt gjennom det hun skulle si på forhånd. Hun visste hvor hun ville med oss. Vi følte oss trygge. Vi ble sett. Hun var varm. Og hun snakket alltid pent til oss, selvom hun veiledet oss om vi hadde gjort noe vi ikke burde. Og hun var rettferdig. Vi hadde 100% tillit til henne. Vi stolte på henne. Vi var bare jenter i klassen, flotte og ressurssterke jenter. Jeg kan fortsatt navnene på mange av dem, selvom det er 61 år siden vi møttes for første gang.
Skoletiden går fort. Etter å ha gått det første året på Majorstuen skole, ble vi overflyttet til Oslos flotteste og nyeste skole. Skolen ble innviet i 1952. Fra å komme fra en av Oslos eldste byskoler, begynte jeg på Marienlyst. Heldigvis fulgte " frøken " Sigrid Slyngstad med på lasset...Jeg fikk ha henne som lærer frem til min familie flyttet til Sirdal høsten 1953, men det er en annen historie...
I høst tok jeg en tur til disse gamle traktene, Majorstuen, Marienlyst, Kirkeveien, Frognerparken...og minnene strømmet atter på.
Så til oss lærere: Husk at elevene våre husker sin første skoledag...hele livet...
For et yrke å ha <3 <3 <3
Så kom han igjen...
I formiddag har jeg igjen fått levert ved fra denne spreke og herlige karen. Det vil si han er jo voksen nå. Men like koselig er han. De første årene fikk jeg levert ved av hans far, men nå er det junior som har tatt over. Og levere kan han. Veden blir lagt med presisjon godt inne carporten. Og det er alltid tid til en liten prat og litt mimring om " de gode, gamle dage. " Ikke nok med at veden varmer når den kommer i ovnen, men disse møtene varmer en adjunkt emeritus. Jeg er heldig og privilegert .
Nå er det tid for å legge veden på plass. Det gir også varme.
Nå er det tid for å legge veden på plass. Det gir også varme.
tirsdag 1. januar 2013
Den første dagen i det nye året 2013....
Så er er det et nytt år.
Et år går veldig fort. Altfor fort. Synes ikke det er mange dagene siden jeg feiret Nyttårsften 2011. I går var det Nyttårsaften 2012. Det ble en fin kveld i går. Stille og rolig her hjemme. Deilig mat og god drikke. Mange hyggelige hilsener fra barn og barnebarn og koselige hilsener fra venner og kjente.
For ett år siden, stod jeg ved terskelen til å bli pensjonist. Det var veldig spesielt, men et faktum. I dag er det et år siden, og jeg har vært pensjonist i et år. Bortsett fra de fire månedene jeg vikarierte for min gode venn våren 2012, har jeg vært pensjonist. Det er fint å være pensjonist. Deilig å ikke ha noe krav over seg. Deilig å kunne være fri til å reise til mine barn og barnebarn. Deilig å være fri til å kunne velge hva jeg skal gjøre. Være fri til å kunne lage min egen dagsplan.
Jeg liker dette livet etter å ha jobbet i nesten 45 år. Og jeg synes det er fortjent. Men like fullt er jeg takknemlig for å oppleve dette. Det er det ikke alle som får.
Jeg er også veldig takknemlig for at det går bra med de to barnebarna mine i Bergen.
Og med barna mine, svigbarna mine og de fire andre flotte barnebarna mine <3
Det ble en deilig tur i dag, den første i 2013.
Sara var selvsagt med på tur, min beste turvenn
I morgen er det ny tur, og jeg må også starte med rockeringen igjen...
Et år går veldig fort. Altfor fort. Synes ikke det er mange dagene siden jeg feiret Nyttårsften 2011. I går var det Nyttårsaften 2012. Det ble en fin kveld i går. Stille og rolig her hjemme. Deilig mat og god drikke. Mange hyggelige hilsener fra barn og barnebarn og koselige hilsener fra venner og kjente.
For ett år siden, stod jeg ved terskelen til å bli pensjonist. Det var veldig spesielt, men et faktum. I dag er det et år siden, og jeg har vært pensjonist i et år. Bortsett fra de fire månedene jeg vikarierte for min gode venn våren 2012, har jeg vært pensjonist. Det er fint å være pensjonist. Deilig å ikke ha noe krav over seg. Deilig å kunne være fri til å reise til mine barn og barnebarn. Deilig å være fri til å kunne velge hva jeg skal gjøre. Være fri til å kunne lage min egen dagsplan.
Jeg liker dette livet etter å ha jobbet i nesten 45 år. Og jeg synes det er fortjent. Men like fullt er jeg takknemlig for å oppleve dette. Det er det ikke alle som får.
Jeg er også veldig takknemlig for at det går bra med de to barnebarna mine i Bergen.
Og med barna mine, svigbarna mine og de fire andre flotte barnebarna mine <3
Det ble en deilig tur i dag, den første i 2013.
Sara var selvsagt med på tur, min beste turvenn
I morgen er det ny tur, og jeg må også starte med rockeringen igjen...
Godt Nytt År - 2013
2013.Det nye årets 1. dagGodt Nytt År ♥♥♥( Martin Luther )" Der du står, med din tid og dine muligheter, har ingen noengang stått. " Gode ord å ta med seg inn i det nye året. Ordene er like aktuelle som for 500 år siden. Oppmuntrer alle til å lese Kongens tale. Han ga mye klokskap i talen sin. Klokskap og innsikt, som det gir styrke av å lese.Ønsker alle en god dag ♥♥♥Husk å se fremover.Det er dit vi skal ♥♥♥
mandag 31. desember 2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)





















